ÅPNINGSTIDER

MAN

TIR

ONS

TOR

FRE

STENGT

STENGT

STENGT

11 - 16

11 - 20

LØR

10 - 20

SØN

10 - 19

 

 

 

 

 

 

 

 

Påsken 1961 startet med ufyselig vær. Men utover  i uka ble

det riktig bra og biler og busser dro av gårde med Blestua

og hvite vidder som mål. Særlig var trafikken opp til

Blestua enorm, og de aller fleste dagene i påsken var antallet

så stort at flere hundre biler ikke kunne komme opp.

Men Flesberingene tok konsekvensene av dette og satte i gang

med å lage flere parkeringsplasser og da den øverste delen av

veien opp til Blestua er forholdsvis bred, sto det parkert biler

også langs denne delen. De nyopprettende parkeringsplasser

ble også fort fulle.

Sesongen var kort. Blestua var bare oppe i vinterferien og påsken

pluss de mellomliggende søndagene. Lørdagene var det stengt.

Den dagen var det liten vits i å ha oppe ettersom mange ennå

ikke hadde lørdagsfri. Og selv om mannen i huset hadde fri

var ungene på skolen på lørdagene til langt ut på 1960-tallet.

Men på søndagene var det trafikk. Og Pølser og ertesuppe

fikk bein å gå på. For selv om de fleste hadde smurt nistepakke,

ble temmelig mange mer sultne etter en dag i det fri. Det var

godt med litt påfyll før hjemturen. Det var forresten ikke

bare skituristene som nøt finværet. <<Mange eldre hadde

funnet veien dit opp og kommet seg temmelig langt innover i

fjellet.  Ja, over en times marsj fra parkeringsplassen såes

fotturister som riktig koste seg.

Velkommen til Blestua

Kiosk , Kafè og catering

- Der fjellturen starter

 

www.blestua.com © 2008 • blestua@gmail.com• 32 76 00 94

 

Hentet fra boka: Blefjell                           

Vidar Skaar Borgersen/Olav Såtvedet               

Forlaget Langs Lågen 2004

Fram til påsken 1960 kjørte vi til Løstadsetra.

Eller rettere sagt, vi tok bussen. den store utfordringen

på den tiden var å ta bussen til Løstadsetra og gå over

fjellet til Bolkesjø. Mange tok den turen. En skitur

på lykke og fromme uten oppkjørte løyper eller kvister

å orientere seg etter. På Bolkesjø sto bussene klare

til å frakte skituristene hjem igjen.

Men Høsten 1960 kunne Lp fortelle at det forelå en søknad

til Flesberg kommune fra Ole E. Huslende, Kjell Huslende og

Sigmund Huslende om lån på kr. 12 000 til opparbeidelse av

parkeringsplass og vei til Løstadvollen (der Blestua ligger i dag).

Formannsskapet foreslo garanti delt mellom kommunen og

arbeidsløshetstrygdens utbyggingsfond.

Fram til påsken 1961 ble det arbeidet flittig på det som skulle

bli Blestua. Halve huset ble ferdig. Og uka før påske skrøt LP

av de Kjempeflotte veier til Blestua. 300 bilder fant veien

opp til det nye inntaksstedet og de fleste bilistene var såre

fornøyde, men noen ytterst få syntes det var rene flåeriet

å måtte betale fem kroner i bompenger.

På slutten av 1960-tallet ga Ole E. Huslende seg. Han overlot

Blestua til Kjell og Sigmund Huslende. Selv beholdt han den

lille kiosken på nordsiden av Blestua. Denne hadde de drevet

sammen inntil da, som en avlastning på trafikken på store

dager og som en enkel løsning i stillere perioder, da selve

Blestua kunne holdes stengt. Men sesongen varte fremdeles

bare noen hektiske uker på vinteren. Så, midt på 1970-tallet

sa Kjell Huslende takk for seg og Sigmund ble alene om ansvaret.

Omtrent på samme tid (vinteren 1973) overtok Bjørg Huslende

kiosken etter svigerfar Ole.

Utover på 1970-tallet var det begynt å bli ganske mange hytter

rundt Blestua og de andre innfartsstedene i nærheten.

Byggeaktiviteten bare økta  og da Bjørg Huslene kjøpte

Blestua av Sigmund Huslende var grunnlaget for driften betydelig

endret.  De nye eierne bygde ut inntaksstedet og flyttet kiosken

inn for å få ekstra plass.

Den første tida holdet det nye vertsskapet oppe bare i vintersesongen,

men etter en to, tre år utvidet de sesongen med å holde åpent helgene

sommer og  høst. Og for ti, tolv år siden tok de sjansen på helårsdrift.

Helt fra de overtok har gjestene kunnet gledet seg over hjemmebakte

kaker til kaffen og skikkelig hjemmelaget middagsmat. ellers har

vareutvalget blitt utvidet i takt med etterspørselen. I dag kan hyttefolket

handle kolonialvarer og kioskvarer eller få servert både øl og vin i

kafeteriaen.

De første åra tok campingturistene med seg sitt pikk og pakk og flyttet til

badestrendene i Vestfold etter at skiføret var slutt. De siste fem, seks åra

har vognene fått stå hele året og trafikken på sommer og høst har økt betraktelig.

Dette skylles også at hytteturistene i langt større grad besøker fjellet

sommer og høst.

Blestua skiftet nok en gan eier i 1993. Da overtok datteren til Bjørg og Einar

Huslende Blestua. Men sier datter Inger Huslende Landsverk: - Om jeg er

eier aldri så mye, er det mor Bjørg som har den daglige driften og far, ja

han er visergutten vår. I travle perioder, som vinterferie og påske, hjelper

også neste generasjon Huslende til på Blestua. Barnebarna til Bjørg og Einar

treffer disken. Smilende hjelper de kundene på den aller beste måte.

 

Det har gått mer enn 40 år siden den første bilden svingt inn foran Blestua

og turistene skuet spent innover fjellet og lurte på hvilke skiopplevelser det

hadde å by på. Mange gikk på lykke og fromme, og mange gikk til helt andre steder

enn de egentlig hadde tenkt. Hytta til undertegnede fikk stadig besøk av skiturister

som på langt nær visste hvor de var. Ja, hele skoleklasser kom på ufrivillig besøk,

med en lærer i spissen som en skulle tro ikke visste at kart og kompass var oppfunnet.

De siste 25 årene har det vært mindre besøk av den typen. For siden slutten av

1970-tallet har Einar Huslende kjørt løyper innover fjellet. fine <<trikkeskinner>>

som gjør at de aller fleste kvier seg for å lage egne spor. Sommer og høst følger

fotfolket stakene Einar bruker for å finne fram i ruskeværet vinterstid. Dermed

har Blefjell blitt et helårs rekreasjonssted hvor folket fisker, plukker sopp og bær

og ellers koser seg med bading på varme sommerdager.  Og etterpå kan de jo avlegge

Blestua et lite besøk.